Hva er tannkjøttsykdommen periodontitt?
Årsak og utvikling
Utover dagen, i tråd med inntak av mat og drikke, vil bakterier og matrester feste seg til tannen og danne et belegg som kalles plakk.
Plakk er som hjem for bakterier, og her vil de kunne trives og overleve så lenge de får tilgang til næring. Ved inntak av mer mat, og til dels drikke, vil noe av plakken kunne skrapes av mekanisk og til tider fjernes helt også. Ofte vil derimot belegget som ligger nærmest tannkjøttet forbli upåvirket. Om plakket får forbli uforstyrret vil mineraler fra spyttet etterhvert begynne å forkalke plakket og danne det til det som kalles tannstein.
Bakterier i plakk og tannstein, som ligger inntil tannkjøttet, vil etterhvert finne vei inn til tannkjøttet. Jo mer belegg og tannstein det er, jo lengere inn i tannkjøttet vil bakteriene kunne komme seg da slikt dypt belegg bygger seg ofte innover i åpningen og mellomrommet mellom tann og tannkjøtt (kalt lomme). Når bakteriene kommer seg inn i tannkjøttet vil de skape en infeksjon og immunreaksjon i tannkjøttet. Ved dette stadiet kalles sykdommen gingivitt.
For enkelte kan denne immunreaksjonen bli mer omfattende, noe som fører til at festeapparatet rundt tennene blir ødelagt. Over tid vil dette resultere i at festet rundt tennene vil bli mindre. Etterhvert vil tannen begynne å bli bevegelig hvorav det mot slutten kan ende i at tennene går tapt. Når det oppstår en slik reaksjon, der det er tydelig at festeapparatet rundt tannen har begynt å ta skade, kalles dette for periodontitt. Periodonitt vil alltid komme i sammenheng med Ginvigitt.
Periodontitt kan være en vanskelig sykdom å oppdage på egenhånd. Dette er fordi skaden foregår under tannkjøttet der det ikke er synlig. Det er først når skaden er stor og tennene er bevegelig, at det er mulig å skjønne at noe er galt. Når det skjer har sykdommen kommet altfor langt på vei og kan være krevende å behandle.
Risikofaktorer
Utviklingen av sykdommen periodontitt vil kunne påvirkes av flere faktorer, enten direkte eller indirekte. Slike faktorer kalles risikofaktorer. Noen av disse vil påvirke hvordan kroppen reagerer på bakteriene, andre vil kunne føre til endringer ved tannkjøttet som gjør renhold og hygiene vanskelig å opprettholde. På samme måte som faktorer vil kunne påvirke forløpet til sykdommen periodontitt, vil tannkjøttsykdommen også kunne påvirke kroppen og den generelle helsetilstanden.
Noen risikofaktorer verdt å nevne er:
- Røyking / tobakk
- Diabetes
- Enkelte medisiner
- Trangstilling og skjeve tenner
- Dårlig tannlegearbeid
- Skadet tenner
- Svangerskap
- Genetiske forhold (arv)
- Nedsatt immunforsvar
Symptomer
Ofte vil tannkjøttsykdom og betennelsen periodontitt gi veldig få, om ikke ingen, symptomer. Først når sykdommen har fått utviklet seg over tid, vil du begynne å kunne se tegn som er enklere å oppdage.
For at dette ikke skal skjer, er det viktig at både du som pasient og vi gjør jobben vår. For oss handler dette om gode rutiner og prosedyrer for å undersøke etter tannkjøttsykdom, mens det for deg som pasient betyr at du må være flink å komme til regelmessig tannlegeundersøkelse.
De vanligste symptomer som kan forekomme i forbindelse med tannkjøttsykdom er:
- Blødning fra tannkjøttet
- Puss fra tannkjøttet
- Rødt og hovent tannkjøtt
- Dårlig ånde
- Bevegelige tenner
- Lange tenner der tannkjøttet krymper/trekker seg
Blødning fra tannkjøttet
Et vanlig sympton på Periodonitt er blødning fra tannkjøttet som også er vanlig å oppleve om du har Gingivitt.Når tannkjøttet er betent og infisert, vil det være mer blodtilførsel til dette området, noe som fører til at tannkjøttet hovner opp og inntar en mer rølig farge. Slik tannkjøtt blør lett selv ved den svakeste berøring. Det er derfor ikke uvanlig at blødning forekommer ved tannpuss, ved bruk av tanntråd eller liknende produkter. Hos de som røyker er det derimot vanlig å se at tannkjøttet ikke blør like lett ved påkjenning.
Rødt og hovent tannkjøtt
Infeksjon og betennelse i kroppen generelt kjennetegnes ved at området får økt blodtilførsel og hovner opp. Tilsvarende gjelder også tannkjøttet. Den økte blodtilførselen fører til at vevet hovner opp og tar opp er mer rødlig farge. Det er ikke uvanlig å kunne se hoven og rødlig tannkjøttsrand mot en tann der problemet foreligger. I noen tilfeller kan sykdom fortsatt forekomme uten at et rødt og hovent tannkjøtt forekommer, spesielt ved pasienter som røyker.
Dårlig ånde
Da bakterier, plakk og tannstein blir liggende mot tannkjøttet er det ikke uvanlig at dette medfører til dårlig ånde. Bakterier, plakk og tannstein mellom tennene kan ofte forekomme i slike situasjoner, noe som bidrar sterkt til den dårlige ånden. I tillegg vil det kunne ligge mange bakterier på tungeryggen, som også bidrar til problemstillingen.
Undersøkelse og diagnose
For å kunne sette diagnosen periodontitt ser vi på funn fra en undersøkelse. Det er to undersøkelser som kan gi indikasjon på sykdommen; klinisk undersøkelse og røntgenundersøkelse.
Ved en klinisk undersøkelse, som er den mest presise metoden, er det måling av avstanden fra tannkjøttsranden til kjevebensfestet (festeapparatet) rundt tannen som vil kunne indikere om du har periononitt eller ikke. Disse målene kalles for lommer, og gir et bilde på avstanden fra tannkjøttsranden til festet rundt tannen. Normalt skal denne avstanden være 2-3 mm. Mål over 4 mm antyder tannkjøttsykdom. Lommemålinger, og størrelsen de angir, vil gi informasjon om hvor alvorlig situasjonen er, hvilke behandlingsmetoder som vil måtte benyttes og ikke minst prognose ved sykdommen.
Ved røntgenundersøkelse vurderes det om noe kjeveben rundt tennene (festeapparatet) har blitt redusert. Dette vil da være indikasjon på at tannkjøttsykdom periodontitt har funnet sted eller foreligger. Mengde skade vil være mulig å antyde ved å se på forholdet mellom kjevebensnivået og tannroten.
Hos oss har vi gode undersøkelsesrutiner der vi passer på attenner, tannkjøttet og festet rundt tennene blir grundig undersøkt slik at sykdommen kan oppdages tidlig og store skader forhindres.
Behandling av periodontitt og behandlingsforløp
For å kunne behandle Periodonitt kan det være nødvendig med både forebyggende og aktive tiltak. Dette innebærer blant annet informasjon om sykdommen og veiledning i optimal munnhygiene, dypgående rens av tenner og eventuelt kirurgisk dypgående rens av tenner (under operasjon). Etter endt behandling vil det også være behov for regelmessig oppfølging. Dette er ikke til å unngå.
Forebyggende tiltak
Forebyggende tiltak ved periodontitt har som formål å forhindre skade på tann og omliggende vev ved å øke kunnskap om sykdommen, forholdene rundt og utvikling av disse. I tillegg vil det være behov for en innføring i egnede tannpleieprodukter, og hvorfor det er viktig at du som pasient tar i bruk av disse. Produktene som anbefales vil kunne hjelpe deg å hindre at det bygger seg opp mer pakk og tannstein. På den måten vil også antall bakterier reduseres krafitg, noe som igjen vil kunne forsinke, eller i beste fall, forhindre at du får sykdommen Periodonitt.
Noen ganger vil det også være nødvendig å legge til rette for en bedre munnhygiene. Dette kan innebære å endre form på eksisterende fyllinger, kroner, bro, delproteser, implantatkrone, implantatbro for optimal munnhygiene. Eventuelt kan det også dreie seg om å utføre en operasjon for å tilrettelegge forholdene omkring tennene og tannkjøttet, slik at tannpleie blir enklere og bedre.
Enkel rens og puss
En enkel rens og puss av tennene er ofte det første som skal til for å legge til rette for en optimal munnhygiene. Ved en enkel rens blir annstein som ligger over tannkjøttet fjernet og med puss kan du få bort plakkbelgget som har samlet seg. Målet med rens og puss er å fjerne noe av tannstein og plakk slik at tilheling av tannkjøttet kan begynne. Dette gjør det også enklere å skulle fortsette med god tannpleie på egenhånd. Denne behandlingen er gjerne det som skjer før en eventuell dyptgående rens.
Splint
Dersom tennene er så bevegelige at det kan være vanskelig å gjennomføre behandling, kan det være behov for litt ekstra hjelp for å stabilisere tennene. Dette gjøres med noe som kalles for en splint. .Når vi bruker en splint, blir tennene limt sammen for å holde dem på plass. Hvordan dette foregår kan variere ut i fra den enkeltes situasjon. Den mest klassiske løsningen vil være å stabilisere tennene med en metalltråd som limes bak på tennene. Som et alternativ til dette finnes det også et bånd som i likhet med metalltråden limes på baksiden av tennene. I de senere årene har det også blitt utviklet limemidler til samme funksjon og som kan legges inn mellom tennene. Denne løsningen er diskré og enklere, men har ofte begrenset virkning og må anses som en akutt løsning.
Dypgående rens
Ved dypgående rens er formålet å fjerne tannstein, plakkbelegg og bakterier som ligger oppunder tannkjøttsranden, i det vi kaller for tannkjøttslommen. Ved å fjerne disse vil tannkjøttet ha mulighet til å reparere seg slik at også betennelsen vil gi seg. Til denne oppgaven benyttes enten manuelle håndinstrumenter, en piezoelektrisk scaler (elektrisk instrument) eller en Airflow (et pulverapparat).
Håndinstrumenter
Det eldste og mest klassiske metoden er å bruke håndinstrumenter. Med riktig teknikk og god erfaring kan disse fungere optimalt, raskt og presist. Merk deg likevel at bruken av disse kan oppleves som hardhendt da vi er nødt til å benytte kraft.
Piezoelektrisk scaler
Piezoelektrisk scaler kan likne et håndinstrument, med skiller seg fra tradisjonelle håndinstrumenter ettersom det ikke er behov for like mye kraft. Piezoelektrisk scaler bruker en spiss som beveger seg frem og tilbake. Med denne bevegelsen klarer instrumentet å knekke/krakulere tannstein fra tannoverflaten. Behandlingen går raskere, men til gjengjeld er følelsen behandleren har av instrumentet og tannsteinen mindre, med mindre kontroll som følge. Siden det benyttes vann til avkjøling av instrumentet innebærer prosedyren mer væske i munnen. Noen kan også oppleve litt ising ved behandling og i slike tilfeller kan det være at håndinstrumentene vil være et bedre valg.
Airflow
Airflow er et pulverapparat der det med trykk blir blåst pulver og væske mot tannoverflaten. Du kan se på det som en mini-høytrykkspyler.Med trykket og pulverløsningen fjernes bakterier, tannstein og plakkbelegg fra tannoverflaten på en skånsom måte. Dette er en raskere og mer behagelig behandling enn bruk av håndinstrumenter, men den vil ikke kunne være like presis.
Skadeomfanget, tannstein, tannbelegg, behandlingsmetode og pasientopplevelsen er noen av faktorene som vil avgjøre hvor lang tid som vil være nødvendig for å rense tannoverflaten ved alle tenner. Ettersom bakterier vil kunne spre seg i munnhulen er det nødvendig å behandle alle tenner og ikke bare de tennene som har skade. Ofte vil rens av tennene måtte fordeles over flere seanser i begynnelsen. Deretter,ved regelmessig rens, vil det ikke være behov for like lang behandlingstid.
Med dypgående rens vil antall bakterier reduseres som betyr at tannkjøttet kan begynne å hele. Om det derimot eksisterer dype lommer, vil ikke dypgående rens være nok da det gjør det vanskelig å komme til i de nødvendige områdene. I slike tilfeller vil det være nødvendig å utføre en kirurgisk dypgående rens.
Kirurgisk dypgående rens
Kirurgisk dypgående rens er en behandling som benyttes i de tilfeller der det er snakk om dype lommer som er vanskelige å rense med vanlig dypgående rens. . Vanlig dypgående rens vil ikke være nok i slike tilfeller da innsyn og tilkommelighet av behandlingsinstrumenter vil være begrenset. Da vil også muligheten til å gjøre et godt arbeid reduseres. Skaden vil kunne fortsette og for å hindre denne utviklingen vil en annen tilnærming være nødvendig. Under slike forhold vil derfor en kirurgisk fremgangsmåte være å foretrekke, der en operasjon utføres og tannkjøttet åpnes. Med det blir både innsyn og tilgang til tannoverflaten forbedret, slik at kvalitet ved rens forbedres betraktelig.
Etter operasjonen vil det vurderes om det vil være nødvendig å styre tilhelingen av tannkjøttet, såkalt vevsstyrt tilheling, eller om området kan lukkes igjen med noen suturer (sys igjen).
Vevsstyrt tilheling
Skadene fra periodonitt kan utfolde seg i forskjellige former. Ved enkelte tilfeller vil det være mulig å gjenopprette noe av det tapte festet rundt tennene. For å legge til rette for at tilhelingen ved skader fra periodonitt skal skje på en gitt måte, benyttes det hjelpemidler som veileder tilhelingen.Disse hjelpemidlene vil også kunne hjelpe på at tilhelingen går i riktig rekkefølge slik at noe av benfestet rundt tennene kan gjenoppbygges. Dette er det som kalles for vevstyrt tilheling?
Vevsstyrt tilheling innebærer hovedsakelig å bruke en hinne og kunstig benmateriale. Kunstig benmateriale legges inntil skaden, og fungerer som pukkverk. Blod samles rundt det kunstige benmaterialet og danner omsider ben samtidig som den resorberer det kunstige benet. For å hindre at tannkjøttet vokser inn og forstyrrer denne prosessen, legges en hinne for å skape et skille. Denne hinnen hindrer kunstig benmateriale og blod fra å forsvinne, og på motsatt side hindrer hinnen det rasktvoksende tannkjøttet i å vokse inn i skaden og det kunstige benet, samt forstyrre gjenoppbyggingen.
Bakterieprøve og antibiotika
I noen tilfeller hender det at det at det ved enkelte tenner forblir en inflammasjon og infeksjon i tannkjøttet uansett behandling. I disse tilfellene kan det skyldes ekstra hissige bakterier som har satt seg i tannkjøttet og tannkjøttslommen. Da vil det være nødvendig å ta en bakterieprøve for å bestemme hvilken bakterieart som skaper betennelsen, og ut i fra dette velge en antibiotika som klarer å eliminere bakteriearten.
Tanntrekking
Over tid, dersom det ikke blir behandlet i tide, vil peridonitt føre til så stor skade på tannkjøttet, at tannen ikke kan reddes og bør trekkes. . Ofte vil dette skyldes flere dype lommer rundt én og samme tann, vanskelige behandlingsforhold, hissige bakterier eller fordi tannen og skaden fungerer som et reservoar for bakterier som da får muligheten til å spre seg i munnen og skade andre tenner. Det er ikke alltid slike tenner vil være løse eller bevegelig, og derfor vil de ikke alltid kunne oppfattes som dårlig av deg som pasienten selv. Det er likevel anbefalt å fjerne de, til det beste for de andre tennene dine og munnhulen.
Behandlingsforløp
- Diagnose fastsettes
- Time med informasjon om sykdom og hygieneveileding
- Time for oppfølging av hygiene og hygieneråd
- Time(r) til behandling av sykdom med dypgående
- Time(r) til annen behandling (bakterieprøve, kirurgisk dypgående rens etc.)
- Regelmessige oppfølgingstimer med behandling (dypgående rens)
Her på Kolbot Tannklinikk har vi et fast forløp for behandling av tannkjøttsyksom. Etter at diagnosen er fastsatt, settes en time opp til tannpleier. Formålet med denne timen vil være å gi en innføring i sykdommen, kartlegge forhold og gi forebyggende råd for munnhygiene.. I noen tilfeller vil også tannpleieren kunne utføre en rens for å tilrettelegge for de rådene som blir anbefalt for god munnhygiene.
En ny time vil bli satt opp til å følge opp råd som ble gitt ved første time. Her blir munnhygienen kontrollert, og dersom nødvendig, vil du som pasient få nye, mer tilpassede råd. Det er viktig at du som pasient blir motivert til å opprettholde en god munnhygiene, da dette påvirker forløpet til sykdommen.
Påfølgende timer vil ha som mål å fjerne plakkbelegg og tannstein fra tannoverflaten. Når dette er utført og forhold lagt til rette for tilheling, vil en regelmessig innkallingsrutine bli satt opp i forhold til pasient og sykdommen.
Ved regelmessige timer utføres en dypgående rens for å hindre utvikling av sykdommen. Underveis vil sykdomsforløpet kartlegges og videre behandling tilpasses.
Smertebildet
Behandling av tannkjøttsykdom er som regel smertefri i sitt forløp. Ved behandling av periodontitt, med dypgående rens, oppleves det sjeldent smerter eller ubehag. Det er heller ikke vanlig å trenge bedøvelse under behandling av periodonitt. I de tilfeller der det er ubehagelig vil bedøvelse likevel kunne tilbys. Derimot vil behandlinger som kirurgisk dypgående rens eller tannutrekking alltid utføres med bedøvelse.
Oppfølging og etterbehandling
En tannkjøttsykdom er ofte utfordrende å behandle. Etter en dypgående rens vil plakkbelegg og tannstein med tiden igjen kunne danne seg. Hvor mye som dannes og hvor raskt det skjer vil være avhengig av din innsats i form av munnhygienerutiner og bruk av pleieprodukter. Siden det er ytterst få som fullstendig klarer å hindre dannelse av plakkbelegg og tannstein , vil de fleste ha behov for regelmessig time til dypgående rens. Dette er for å kunne nullstille forholdene og begrense utviklingen av sykdommen. Hvor ofte dette vil være nødvendig, vil være avhengig av flere forskjellige forhold hos den enkelte pasient. I de fleste tilfeller vil det være nødvendig å komme til time for dypgående rens hver 3. måned.
Sykdomsvariasjoner
Det finnes andre variasjoner til tannkjøttsykdommen periodontitt. Disse er forårsaket av andre årsak og forhold, og vil ikke utdypes her. Disse er:
- Apikal periodontitt
- Aggressiv periodontitt
- Nekrotiserende periodontal sykdom
- Periodontal abscess
Behandlinger som kan forekomme i tilknytning til tannkjøttbehandling
- Dårlig ånde
- Tannuttrekking
- Kunstig tann
- Splint og fiksering av tenner
- Korttidstannregulering
- Tannbleking
- Rotfylling